logoen til NorgesEnergi Bedrift


Energitiltak i bygningskonstruksjonen

14.09.2018

Svekkelser i bygningskonstruksjonen kan være årsaken til høyt energibruk eller dårlig komfort i yrkesbygg. Termografering, trykktesting og energimerking kan være nyttige verktøy for å finne kildene til problemet.

Termografering

Termografering kan avdekke luftlekkasjer, kuldebroer og partier av bygget med redusert isoleringsevne. Andre kilder til varmetap, som for eksempel fuktige bygningskonstruksjoner, vil også kunne avdekkes.

Termograferingsutstyret fanger opp forskjellig intensitet i varmestrålingen fra bygningsoverflaten og gjør dette om til et synlig bilde. På bildet kan man se de ulike temperaturforskjellene som for eksempel luftlekkasjene danner. Som hovedregel bør det være mellom 5˚C og 10˚C temperaturdifferanse mellom ute- og inneluft ved termografering.

Trykktesting

Termografering benyttes ofte sammen med trykktesting for å påvise luftlekkasjer i bygget. For eksempel kan luft som strømmer rett innover i rommet, være lite synlig på temografibildet, men ha stor betydning for opplevelsen av komforten i bygget. Dette kan avsløres ved hjelp av trykktestingen.

Trykktestingen utføres som oftest ved at deler eller hele bygningen settes under trykk av en vifte, samtidig som luftgjennomstrømningen registreres. Ved nybygging stilles det krav til tetthetstall. For eksempel er det vanlig at nye bygg som bygges etter TEK17 har et prosjektspesifikt krav for lufttetthet godt under 0,6 h-1, mens eksisterende bygninger kan ha et lekkasjetall godt over 3,0 h-1.

Luftlekkasjer kan altså utgjøre en betydelig andel av det samlede varmetapet i et eksisterende bygg. Luftlekkasjer reduserer komfort og utilsiktede lekkasjer kan i verste fall også bidra til sopp og råteskader. Siden luftlekkasjene gjerne kan oppleves som lokal trekk, kan dette videre føre til at settpunktet for romtemperatur økes, noe som igjen øker kostnadene til romoppvarming. Trykktesting kan gjennomføres hele året.

Kuldebro

En kuldebro er en del av bygningsskallet der varmeoverføringen endres betydelig. Altså overføres det langt mer varme fra inne til ute på et lite område, sammenlignet med de omkringliggende konstruksjonene. Det finnes hovedsakelig tre type kuldebroer: material med høy varmekonduktivitet som bryter klimaskjermen (eksempelvis dekkeforkant i betong), forskjell i materialtykkelse eller geometriske kuldebroer (eksempelvis hjørner).

Varmetapet gjennom kuldebroene kan utgjøre en relativt stor andel av varmetapet til bygningsdelen sett under ett. Store lokale kuldebroer kan gi fare for kondens, muggsopp og redusert komfort. Kuldebroer kan være synlige ved at området på bygningsdelen får misfarging. Dette er støv som fester seg til den kalde overflaten ved kuldebroen.

Ved rehabilitering kan det være mye å spare på å redusere kuldebroene betraktelig. Spesielt eldre bygninger som har isolasjonslag som brytes helt av materialer med høyere varmeoverføringsevne vil ha mye å tjene på dette. Kuldebroene kan reduseres ved utvendig etterisolering. Tiltaket bør oftest gjøres i kombinasjon med nødvendig vedlikehold av ytre flater.

Skifte vinduer og dører

Dersom bygget har gamle vinduer uten tilfredsstillende isolasjonsevne eller de er punkterte, kan det være et godt ENØK-tiltak å skifte ut disse. Det kan også være lønnsomt å gjøre dette tiltaket samtidig med annen planlagt rehabilitering. Varmetapet i eldre vinduer kan utgjøre over 40 % av byggets varmetap gjennom ytre flater. Et vindu fra 60-70 tallet slipper gjerne ut ca. 3 ganger mer varme enn vinduer iht. dagens standard.

Om utskifting av vindu er et gunstig tiltak avhenger av mange faktorer. Gamle bygg har også gjerne utettheter mellom vinduskarmen og vegg som fører til at unødvendig mye kald luft trekker inn i rommet. Dette vil i tillegg bli utbedret ved skifte av vindu og føre til økt energibesparelse. Hvordan man monterer de nye vinduene i ytterveggen vil også ha betydning for hvor stor kuldebro man vil få rundt disse.

Energiattest

Alle yrkesbygg over 1000 m2 skal alltid ha en gyldig energiattest. Det skal også foreligge energiattest ved utleie eller salg av bygget. Attesten viser hvor energieffektiv bygget er med en bokstav fra A (best) til G (dårligst). Fargen viser hvor stor andel fossil/el bygget har. Bokstaven viser standarden på bygningskroppen og virkningsgrad av byggets varme og klimaanlegg. Til sammenligning vil ett nybygg etter TEK17 trolig kunne oppnå energikarakter A eller B.

I forbindelse med energimerking vil energirådgiveren utarbeide en energitiltaksliste over forbedringstiltak som kan redusere energibruken i ditt bygg.

Integrering av energitiltak i vedlikeholdsplan

Når man planlegger vedlikehold er det viktig å tenke gjennom energitiltaksliste for å se om det finnes sammenfallende oppgaver med planlagt vedlikehold. Eksempelvis når man må skifte kledning på en fasade kan det med fordel etterisoleres samtidig. På denne måten vil kostnader knyttet til energioppgradering være mer begrenset.

Ambisiøs rehabilitering

Noen ganger kan behovet til oppgradering være så store at man kan vurdere en ambisiøs rehabilitering. Behovet oppstår for eksempel når lokalene er utdaterte, lite fleksible eller har høye driftskostnader. En ambisiøs oppgradering vil gi en signaleffekt og kan være et mer bærekraftig alternativ enn å rive ned og bygge nytt. Bæresystemet utgjør ofte 50 – 80 % av klimagassutslippene forbundet til materialbruk i bygg, og ved å gjenbruke eksisterende konstruksjoner sparer man altså disse utslipp og kostnadene.

Det er utført flere ambisiøse rehabiliteringer i Norge de siste årene, hvor flere av prosjektene har oppnådd både passivhusstandard og miljøklassifiseringer som BREEAM-NOR. 


Av: Norconsult for NorgesEnergi Bedrift AS - september 2018

Kilder: Byggforsk 476.642, Byggforsk 474.624, Byggforsk 474.621, Byggforsk 471.015, Energimerking.noEnova.no.