Fossil- og utslippfrie byggeplasser

I følge SSB sto bygge- og anleggsvirksomheten for et klimagassutslipp på hele 848 000 tonn CO₂e på landsbasis i 2016. Dette tilsvarer i underkant av 10 % av alle landsutslipp i Norge. Gjennom media den siste tiden har det også kommet frem at utslippene fra anleggsmaskiner står for en betydelig del av utslippene i byene. Ifølge tall fra Oslo kommune og SSB står anleggsmaskiner for hele 30 % av alle transportutslipp i byen. Bileierne må betale dyrt for utslippene sine, noe som har ført til at flere og flere konverterer til el-biler, men er det mulig å få til det samme i bygge- og anleggsbransjen?

Definisjoner

Uttrykkene fossilfri og utslippsfri brukes gjerne om hverandre når det er snakk om utslipp fra byggeplasser, og før vi går videre kommer en presisering av disse uttrykkene.

En utslippsfri byggeplass benytter energikilder som ikke gir utslipp av CO₂e eller NOx på byggeplassen. Eksempler på utslippsfrie alternativer er elektrisitet (fra nett eller batteri), hydrogen og fjernvarme.

En fossilfri byggeplass benytter energikilder som ikke gir utslipp av CO₂e på byggeplassen. I tillegg til de utslippsfrie alternativene nevnt ovenfor, inkluderer fossilfrie alternativ bruk av biobasert brensel (som pellets, biodiesel, biogass). PS. Biobasert brensel må komme fra en sertifisert bærekraftig kilde for å gi positivt utslag på utslippet.

Notasjonene CO₂e og NOx er også mye brukt. CO₂e er en forkortelse for CO₂-ekvivalenter og Nox er et samlebegrep på nitrogenholdige gasser som NO, NO₂ og N₂O₃.

Økt fokus

Det økte fokuset på utslippsfrie byggeplasser førte i fjor til at Energi Norge og Norsk Fjernvarme satte i gang et kartleggingsprosjekt for å studere potensiale for utslippskutt og fossilfrie byggeplasser. Resulterende rapport ble publisert samme høst, og ga et klart signal om at potensialet for utslippsreduksjon på byggeplasser er stort, og at reduksjon er fullt mulig. I et scenario der fjernvarme og elektrisitet til oppvarming, elektriske kjøretøy (liten størrelse) og bruk av biodiesel (i store maskiner) ble anvendt, kunne en byggeplass redusere CO₂e-utslippene sine med 99,3 % og Nox-utslipp med 95,5 %. Rapporten viser også at den viktigste barrieren for at disse alternativene ikke tas i bruk er manglende kunnskap og for få krav fra byggherrene.

Oppfordringen til utslippsreduksjon på byggeplassene kommer også fra flere hold. Med signeringen av Paris-avtalen har alle land blitt enige om å redusere utslippene sine, og for å nå dette målet må alle bransjer med. I 2016 nedfelte Byggenæringens Landsforening (BNL) i sin «Grønt skifte; byggenæringens bidrag til løsning» en visjon om at driften av bygge- og anleggsplasser skal være fossilfri i 2030. Denne visjonen vil kreve konvertering til fornybar energiforsyning, energieffektivisering og fossilfri drift av bygg- og anleggsplasser. Miljøorganisasjonene går også hardt ut, og ønsker statlige forbud og krav for å sikre fossilfrie byggeplasser. Skal Norge nå målet om å bli et lavutslippssamfunn er fossilfrie byggeplasser første skritt på veien. Det endelige målet vil være å konvertere til fullstendig utslippsfrie byggeplasser.

Tilgjengelig teknologi

For å si noe om hvor og hvordan byggeplasser kan redusere sine utslipp, kan energibehovet på dagens byggeplasser deles i tre hovedkategorier; oppvarming, anleggsmaskiner og transport. For et fullstendig utslippsfritt energibilde bør produksjon og transport av materiale inkluderes i tillegg, men for enkelhets skyld fokuserer denne artikkelen på aktiviteten på selve byggeplassen. Klimagassutslipp i sammenheng med materialbruk er et tema som har vært på agendaen i flere år, og det dukker stadig opp nye og mer miljøvennlige alternativer (f.eks. er gjenbruk av materiale et hett tema.)

For oppvarmingsbehovet er både fossilfri (pellets og biodiesel) og utslippsfri (elektrisitet, fjernvarme og grunnvarme) teknologi allerede tilgjengelig. For de fleste byggeplasser, særlig i byområder, er også infrastrukturen på plass slik at tilkobling til sentralnett og fjernvarmenett ikke er et problem. I tillegg kan et alternativt tiltak være å flytte mer fleksibelt arbeid om vinteren når energibehovet er stort, til perioder av året der behovet er mer avgrenset.

Utslippsfrie anleggsmaskiner kan skilles etter energiforsyningsmetode; mobile elektriske (batteridrevne), stillestående elektriske (koblet til sentralnettet) og biodrevne (biodiesel). Både stillestående og biodrevne teknologier er allerede tilgjengelige i markedet, mens de store maskinene fremdeles lar vente på seg. På den andre siden skjer utviklingen raskt på batterifronten, og leverandørene arbeider og konkurrerer stadig om å levere de største maskinene.

Et svært spennende alternativ for strømtilførsel på byggeplassen er installasjon av solceller. Vanligvis dekkes energibehovet på en byggeplass av midlertidig byggestrøm, men ved installasjon av solceller kan både anleggsmaskiner, lys og kaffetrakteren drives av en egenprodusert strøm. Dette konseptet kan bli et nyttig hjelpemiddel mot fossilfrie byggeplasser og er allerede testet ut, bl.a. i et rehabiliteringsprosjekt på Tåsen i Oslo i regi av Omsorgsbygg.

For tungtransporten finnes det flere fossilfrie alternativer som bruk av biodiesel, biogass og bioetanol. Her er det dertil viktig å legge til at det er noe engstelse knyttet til bruken av biodrivstoff. Selv om CO₂-en frigitt i forbrenningen av biodrivstoff inngår i naturens naturlige kretsløp (fotosyntese), er dette avhengig av at nok planter og trær vokser opp til å ta opp all CO₂-en igjen. Bærekraftig forvaltning av arealer er derfor en nøkkelfaktor når det kommer til bruk av biodrivstoff, og dessverre ser man i dag flere eksempler i verden der dette ikke opprettholdes. Økt utnytting av dyrkbar jord til produksjon av biodrivstoff kommer også i konflikt med dyrking av matjord.

I tillegg til de fossilfrie alternativene for tungtransport er det stor fokus på utvikling av utslippsfrie alternativer som hydrogen- og batteridrevne godsbiler. For eksempel har Tesla allerede lansert sin batteridrevne «Tesla Semi». Tesla er ikke alene på dette feltet, og både Daimler, Mercedes, Cummis og Volkswagen har lovet å lansere el-lastebiler i løpet av de neste årene.

Hvem skal sette kravene?

Enkelte kommuner og byggherrer har selv tatt initiativ, og setter allerede krav til reduserte utslipp og /eller fossilfrie byggeplasser i enkelte prosjekter. Oslo kommune har høye klimamål, og har siden 2017 satt krav til at kommunens egne byggeprosjekter skal være fossilfrie. Et titalls steder i Oslo bygges det allerede fossilfritt, for eksempel på Nordseter skole på Nordstrand og i Nordre gate på Grünerløkka. Både Omsorgsbygg og Undervisningsbygg tar sin del av ansvaret ved å sette krav til fossilfrie og energieffektive byggeplasser i sine prosjekter.

For å nå målene satt av Paris-avtalen er det tydelig at også bygge- og anleggsbransjen må tilpasse seg. Ved at det stilles krav fra byggherrenes side får entreprenørene og leverandørene insentiv til å strekke seg og finne de gode og grønne løsningene. I prosjekter med ambisiøse klimakrav kan det være lurt å formidle om dette tidlig, gjerne lenge før prosjektet skal ut på anbud. Dette vil bidra til å gi rom for innovasjon og utvikling, og slik bidra til å dra det grønne skiftet fremover.

For mer informasjon om potensialet for fossilfrie og utslippsfrie byggeplasser, se den fullstendige rapporten fra Energi Norge og Norsk Fjernvarme; «Fossil- og utslippsfrie byggeplasser».

Kilde: Skrevet av Norconsult for NorgesEnergi bedrift