logoen til NorgesEnergi Bedrift


Mer innovative løsninger for solceller

08.08.2018

Hver dag treffer store mengder solenergi jordas overflate. I løpet av et år i Norge mottar vi omtrent 1500 ganger mer energi fra sola enn vi forbruker. Denne energien er fornybar og kan utnyttes både i form av varme og til å produsere elektrisitet. Solenergien kan også lagres, kombineres med andre energikilder og fungere som en integrert del av et energisystem.

Solceller

I solceller omformes solenergien til elektrisk energi gjennom den fotovoltaiske effekten. Effektiviteten til et solcellepanel ligger typisk på 15-20 %, men i tillegg avhenger total produksjon av orientering mot sola, helningsvinkel, skyggeforhold, systemløsning, tap i elektronikk og lignende. Solceller kan kobles rett på et byggs strømforbruk, et lager (t.d. batteri) og/eller levere kraft ut på nettet. Figur 1 viser et komplett solcellesystem koplet til både batteri og hovednettet.

Mer innovative installasjonsløsninger

Tradisjonelt har det blitt satt opp solcelleanlegg på tak eller flatmark med fokus på energiproduksjon og ikke estetisk uttrykk. De siste årene har derimot fokuset på mer estetiske løsninger økt. Ved å montere solceller enten utenpå fasader (BAPV) eller som en integrert del av fasaden (BIPV) integreres solcellene i bygningskroppen slik at de framstår som en naturlig del av bygget. En annen løsning med økende interesse, er bruk av solceller som taktekke/solcelletakstein, se Figur 2. I dag finnes det også leverandører som leverer solceller i ulike farger og fasonger. I tillegg er kombinasjonspaneler som både produserer elektrisitet og varme på vei inn i markedet (PV-T). Alle disse løsningene er dyrere enn tradisjonelle solcellepanel på flatt tak, men kan i noen tilfeller forsvares i en alternativanalyse mot tradisjonell fasade- og taktekkemateriale.

Solcelletakstein på Strand Plusskirke - kilde: Enova

Batteriløsninger

Interessen for lagring av energi, særlig for aktører som selv produserer energi, har økt de siste årene. Ved hjelp av et energilager kan laster og forbruk justeres etter produksjon, og dermed øke bruken av egenprodusert energi. Et batterisystem med styring kan spare energikostnader både ved å kutte effekten i perioder med høyt forbruk, og lagre energi i batteriet når strømkostnaden er lav til senere forbruk. I kombinasjon med et solcelleanlegg brukes batteriet gjerne til å lagre overskuddsenergi i perioder der produksjonen er høyere enn forbruket.

Selv om en batteriløsning i kombinasjon med et solcelleanlegg har potensiale til å øke egenforbruket og dermed øke solcellenes lønnsomhet, er de fremdeles svært dyre i forhold til lagringskapasitet, noe som holder teknologien tilbake. I dag har man ikke en standardisert modell for nettleie, men næringskunder betaler gjerne rundt 50 kr/kW per måned. Dersom man med et batteri kan spare i snitt 15 kW, i tillegg til noe lagring av overskuddsproduksjon fra solceller, kan man kunne spare rundt 10 000 kr i året i elektrisitetskostnader. Ei batteripakke i denne størrelsen har en investeringskostnad på rundt 100 000 kr (eks. mva.).

Framtidig tariffordning og dens påvirkning på solceller og batteriløsninger

NVE har nylig hatt ute et høringsforslag med forslag til endringer i nettverksamarbeid- og tariffordningen. I forslaget introduseres og anbefales modellen «abonnert effekt», der abonnementskostnaden blir satt ut i fra brukerens effektuttak. Med den forutsetning at forbrukerne har størst effektuttak på det tidspunktet det ikke er stor produksjon fra solcellene, vil installasjon av solceller ikke kunne bidra til å redusere abonnementstørrelsen. Utfallet av denne høringen kan dermed få konsekvenser for lønnsomheten til solcelleanlegg, særlig for privatkunder. På den andre siden gir dette insentiver for investering i en lagringsløsning (for eksempel batteri) for utjevning av effekttopper ved hjelp av solcellestrømmen.

Konkurransedyktig i Norge

I dag kan solceller i Norge i visse tilfeller være konkurransedyktige selv uten en batteriløsning (sammenlignet med for eksempel kjøp av strøm fra nettet). Hovedgrunnen til den økte lønnsomheten til solceller er de reduserte prisene, samt utviklingen av teknologien og nye, innovative løsninger. I Norge er i tillegg plasseringen langt nord gunstig både temperatur- og soltimemessig.

Prisene har sunket kraftig de siste årene, noe som har bidratt til å gjøre investeringene mer lønnsomme. Fra 2006 til 2016 sank prisen på solceller med ca. 60 %. I dag er prisnivået slik at et solcelle-anlegg på næringsbygg (størrelse ~100 kWp, 500-600 m2) med optimal plassering på Østlandet vil kunne produsere strøm for rundt 1 kr/kWh. Et slikt anlegg vil kunne produsere rundt 90 MWh/år med minimal degradering og levetid på minst 25 år.

Miljøfokus

I tillegg til kostnadsbildet og potensialet for energiproduksjon er det viktig å nevne miljø- og klimafokus i sammenheng med solenergi. Norge har gjennom Parisavtalen forpliktet seg til reduksjon av klimagassutslipp, og disse reduksjonene skjer i hovedsak ute i kommuner og bedrifter. Fotavtrykket til bygg med solcelleinstallasjoner vil bli mindre sammenligna med å bare kjøpe strøm fra nettet, og kan bidra til å oppnå bedre energimerking og evt. Breeam-sertifisering. Dette vil bidra til å øke byggets verdi, samt bidra til å spre informasjon og bevissthet rundt miljøvennlige løsninger.

 

Av: Norconsult for NorgesEnergi Bedrift