— Vi har ikke kvinnelige ledere fordi det er politisk korrekt. Det er simpelthen god butikk.

Det sier Hans-Erik Ramsdal som er daglig leder i NorgesEnergi. Strømselskapet, som er landets ledende lavprisaktør, har 150 ansatte og hovedkontor i Kristiansand. Selskapet eies av det finske energikonsernet Fortum.  

— Kvinner er forbrukere og innkjøpere på lik linje som menn. Dersom vi bevisst eller ubevisst holder kvinnene utenfor ledelse går vi glipp av viktig innsikt og kompetanse. Det å ha kvinner i ledelsen er ikke en kvinnesakskamp. Det er god butikk, sier Ramsdal.   

 
Ingen enkel forklaring
I 2016 var kun 20 prosent av lederne i næringslivet kvinner. Det viser CORE Topplederbarometer utarbeidet ved Institutt for samfunnsforskning.   

Sigtona Halrynjo, forsker ved CORE og Institutt for samfunnsforskning, sier det er ulike forklaringer på hvorfor kjønnsbalansen er så lav, og at flere forklaringer nok virker sammen.    
    

— En utfordring i privat sektor er mangelen på kvinner i operative stillinger med resultatansvar. Noe av dette kan forklares med mangel på kvinner med relevant teknologisk utdanning, men det er også en utfordring å rekruttere og beholde kvinner som har det. Karriereløp i privat sektor krever ofte mye reisevirksomhet og innsats utover vanlig arbeidstid noe som kan være vanskelig å kombinere med familieansvar.  

Halrynjo utdyper videre:  

— Studier har vist at selv om kvinner og menn i relevante lederprofesjoner har et felles ønske om å gjøre karriere og en ambisjon om delt ansvar, har menn i praksis oftere «bakkemannskap» som tar hovedansvaret hjemme. Dermed konkurrerer ikke kvinner og menn på like vilkår – ennå.  

Det skingrer i glass  
En annen kjent metafor for den usynlige barriere som hindrer kvinners karriere er glasstak. Det er en metafor den danske Høgskolelektoren på Universitetet i sørøst Norge, forfatter og samfunnsdebattanten Benja Stig Fagerland mener vi må kvitte oss med en gang for alle.  

   
— Vi må slutte å bruke begreper som glasstak som forklaring på hvorfor det ikke finnes flere kvinner i norsk næringsliv i dag. Arbeidslivet er mer som en hinderløype. De ulike hindrene kvinnene møter må kartlegges, forseres eller fjernes. En hinderløype inviterer til handling, og når vi vet hvilke de er kan vi få på plass gode tiltak.    

Til tross for at land som USA, Lativa og Colombia har svakere likestillingsutvikling så er andelen kvinner i toppledelsen høyere enn i Norge og Norden. 
  

Rekruttering er nøkkelen  
Hans-Erik Ramsdal sier at andelen kvinner i ledelsen hos NorgesEnergi ikke er et resultat av en tydelig kvoteringsstrategi, men et klart resultat av en faglig god og strukturert rekrutteringsprosess.   

— Vi i NorgesEnergi jobber godt med rekruttering av dyktige ansatte uavhengig av kjønn. Ved å gå metodisk og profesjonelt til verks i ansettelsesprosesser vil en stor andel av de ansatte være kvinner. I NorgesEnergi er kjønnsbalansen god i hele organisasjonen, og det ville da være merkelig om ikke det også skulle gjenspeiles i ledelsen.   

NorgesEnergi er som et av få selskaper sertifisert som en likestilt virksomhet. I arbeidet med sertifiseringen scorer NorgesEnergi også bra på andre likestillingsparametre som likelønn og heltidsstillinger.   

— Vi har tilnærmet lik lønn i organisasjon, og bruken av deltid er marginal. Det er to viktige elementer som bidrar til å viske ut forskjellen mellom menn og kvinner og gjør det mulig for begge å søke lederposisjoner.   

Sigtona Halrynjo, forsker ved CORE og Institutt for samfunnsforskning understreker også rekruttering som grunnlag for å sikre god kjønnsbalanse i lederposisjoner. 

— Dersom man mener alvor med kjønnsbalanse i næringslivet, må selskapene ha høy bevissthet på rekruttering og posisjonering av både kvinner og menn til operative posisjoner gjennom hele karriereløpet, avslutter hun.