Logoen til NorgesEnergi


Derfor er strømprisen høyere enn normalt

23.01.2019

Norge opplever høyeste strømprisen på mange år. Vi forklarer deg hvorfor det er slik.

Strømprisen bestemmes av tilbud og etterspørsel – hvor mye strøm som kan produseres og hvor stort behovet for strøm er. Strømmen som produseres i Norge kjøpes og selges på en felles nordisk strømbørs som heter Nord Pool. I år har vi opplevd unormalt høye strømpriser i Norge, og nedenfor forklarer vi hvorfor.

1. Været

96 prosent av den norske kraftproduksjonen består av vannkraft, og derfor er produksjonen svært avhengig av nedbørsmengden. En kald og tørr vinter ble avløst av en ekstremt varm og tørr sommer. Det førte vannmagasinene til bunns og strømprisene til topps og bidro til at vi fikk høyere strømpriser enn på lenge. Selv om høsten 2018 bragte med seg endel regn fyltes ikke kraftmagasinene så mye som de burde for å komme opp på et normalt nivå.

Når vi får lite nedbør synker vannmengden i vannmagasinene og kraftprodusentene kan ikke produsere så mye strøm som markedet etterspør. Strømprisene vil da stige, og forbruket vil naturlig nok reguleres litt. 

— Hva strømprisen blir denne vinteren er vanskelig å spå, men forventningene er at de skal ligge på samme nivå som nå, sier Rita Lund Thune i NorgesEnergi.

 

Historiske strømpriser

Tall fra Nord Pool viser at snittprisen for 2018 var 42,2 øre per kilowattime (kWh), mot 27,4 øre i 2017. I uke 3 var systemprisen på kraftbørsen Nord Pool 51,8 øre per kilowatt time. I tillegg kommer skatter og avgifter. Vi har dermed den dyreste vinterstrømmen siden 2010-2011, men vi har fremdeles lavere strømpris enn våre naboland.

2. Kull, CO2 og gass

Norsk kraft eksporteres til utlandet gjennom kabler, og vi er en del av et felles europeisk kraftmarkedet. I Norge består kraftproduksjon i hovedsak av vannkraft, men i Europa er det annerledes. Mye av energien som produseres i Europa kommer fra kull og gass, og hvor mye som produseres påvirker strømprisen også i Norge.

Strømmen kjenner ingen landegrenser og det er derfor den totale tilbud og etterspørselen i det europeiske samarbeidet som påvirker strømprisene. Prisen på kull, gass og CO2 kvoter fra fossil kraftproduksjon har også steget kraftig. Det er positivt for klimaet, men påvirker strømprisene i samme slengen. 

3. Elsertifikater

I 2012 innførte Norge og Sverige ordningen med elsertifikater. Hensikten med sertifikatene er å gjøre det mer lønnsomt for kraftprodusentene å investere i fornybar energi som sol-, vind- og vannkraft. Elsertifikater kjøpes og selges i et marked og prisen vil derfor variere med tilbud og etterspørsel. Vi ser at det er mange store aktører med til dels energikrevende virksomhet ønsker å kjøpe el-sertifikater, og det er positivt men det bidrar til større etterspørsel og tilbudet er begrenset. Prisen på elsertifikater avhenger av hvor mange som investerer i ny kraftproduksjon. Er det få som vil bygge kraftverk øker elsertifikatprisen til den når et nivå som utløser investeringer. Dersom det overinvesteres i ny kraftproduksjon øker tilbudet av elsertifikater og prisen synker. 

 

4. Nettleie, skatter og avgifter

Når du betaler strømregningen din er bare 1/3 av det du betaler kostnader knyttet direkte til forbruket ditt. De resterende 2/3 er nettleie samt skatter og avgifter til staten, og blant dem er elsertifikater 
Norge produserer i hovedvekt strøm fra vannkraft og produksjonskapasiteten er derfor veldig væravhengig. Med en kald og tørr vinter som gikk over til en ekstremtørr sommer er vannmengden kraftig redusert og strømprisene er høyere enn normalt for årstiden.   

I følge tall fra Energi Norge har regjeringen økt elavgiften med 3,5 øre utover vanlig prisstigning. Det betyr tre milliarder kroner i ekstra regning til strømkundene, når momsen tas med. Mens strømprisen og nettleien har vært relativt stabile, har den såkalte elavgiften gått kraftig opp i perioden. Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). En gjennomsnittlig husholdning med et forbruk på 16.000 kWh betalte i fjor nærmere 6300 kroner i avgifter, ifølge VG