Markedskommentar

Hver måned forteller våre kraftforvaltere om prisforventninger i strømmarkedet. Her kan du lese markedskommentaren med våre prognoser til strømprisene i 2023.

Hydrologisk balanse

Den hydrologiske balansen har hatt en negativ utvikling siden forrige oppdatering. Ved slutten av uke 25 viser balansen et underskudd på -8 TWh, som er en nedgang på 6 TWh. Hovedsakelig ligger underskuddet nå i vannmagasinene, ettersom størsteparten av snøen i fjellet har smeltet.

Nedbøren i både Norge og Sverige har vært betydelig lavere enn normalt i mai og hittil i juni. Nedbøren i mai utgjorde henholdsvis 80% i Norge og 79% i Sverige. Vi observerer også at eksporten fra vannkraftområdene fortsetter.

Væroppdateringene viser nå en endring. Lavtrykk vil komme inn over Vestlandet og Nord-Norge, noe som vil avslutte den tørre værtypen. Basert på gjeldende værprognose forventes det at det hydrologiske underskuddet vil forbedre seg til -6 TWh ved utgangen av uke 29.

Fyllingsgraden i vannmagasinene per uke 26 er på 67% i Norge og 62% i Sverige.

Spotmarkedet

Spotmarkedet i mai og hittil i juni har vært preget av betydelige prissvingninger. I Sør-Norge har det blitt registrert negative timesverdier, mens i Midt/Nord-Norge har det vært døgnpriser på minus-siden. Hovedårsaken til dette er den massive fornybare produksjonen i Europa, som overskrider langt over forbruket. Resultatet har vært negative priser som har sunket helt ned til 4 kr/KWh. Denne kraften importeres til Norden, og i kombinasjon med høye tilsig i elvene og lavt forbruk, har prisene nådd historisk lave nivåer. Timenivåsvingningene i Europa det siste året har variert fra -400€/MWh til +1000€/MWh.

Totalt sett ser vi nedadgående pristrender, selv om de fortsatt ligge noe over det som er "normalt". Dette kan i hovedsak tilskrives prisnivået i Europa kombinert med den negative hydrologiske vi opplever i Norden.

Nordisk spotpris hittil i år:

	Systempris Øre/KWh	NO 1 Øre/KWh	NO 4 Øre/KWh
Mai 23	44	79	22
April 23	89	111	40
Mars 23	93	113	49
Februar 23	89	115	32
Januar 23	98	127	46
Desember 22	233	269	99
November 22	113	113	44
Oktober 22	77	132	21
September 22	214	359	36
August 22	218	344	3
Junli 22	96	167	2
Juni 22	120	150	9
Mai 22	115	165	11
April 22	129	174	18

Makro, fossile brensler, CO2 og kjernekraft

Det makroøkonomiske bildet preges fortsatt av forventet lav vekst, sammen med økende renter og høy inflasjon.

Prisene på gass i Europa har betydelig falt tilbake fra toppnivåene som ble nådd i fjor høst. Dette skyldes økt tilgjengelighet av LNG, lavere forbruk og mildt vær. Disse faktorene har i stor grad kompensert for tapet av russisk importgass. Lagertilstanden i EU ligger nå på rundt 76%, og situasjonen er ikke lenger anstrengt.

Europeiske CO2-kvoter, som indirekte påvirker strømprisene, handles nå til 88 €/tonn, noe som er historisk høyt. Imidlertid ser vi tegn til redusert aktivitet i EU, noe som vil føre til lavere CO2-utslipp og på sikt lavere kvotepriser.

Kostnaden for å produsere strøm med gass er nå 104 €/MWh (nedgang på 7 €/MWh), mens kostnaden for kull ligger på 125 €/MWh (nedgang på 12 €/MWh). Gass, kull og CO2 er ofte bestemmende for prisene i Europa, og dette påvirker spesielt Sør-Norge når ressurssituasjonen er stram.

Den nordiske kjernekraften produserer nå på 85% av total kapasitet, tilsvarende omtrent 9590 MW.

Olkiluoto 3-anlegget er nå i kommersiell drift. Anlegget har vært forsinket siden 2009, men nå produserer det nesten på full kapasitet, noe som gir Finland og den nordiske kraftbalansen en oppsving.

Forventede strømpriser

Det har vært betydelige svingninger i de nordiske terminprisene det siste året. Selv om prisene fremover fortsatt er relativt høye historisk sett, er kraftbalansen generelt sett god. Med normalisering av været forventes markedet å stabilisere seg på mer "normale" nivåer.