Foto: Illustrasjon, Statkraft Varme

Energieffektiv snøsmelteanlegg

Et snøsmelteanlegg, også kalt gatevarme har til hensikt å holde veier, gater og fortau snøfrie. Her forteller vi om energieffektive snøsmelteanlegg.

Et snøsmelteanlegg brukes ofte der hvor det er lite plass for lagring av snø, overflater som kan få betydelig slitasje ved brøyting (f.eks. naturstein), eller steder hvor snø og is kan gi uheldige fall. 

 

 

Et vannbåren anlegg gir fleksibilitet til å velge energikilder med høyere fornybar andel.

Energiforbruk 

Et gatevarmeanlegg er energikrevende. Typisk årlig energiforbruk for de fleste anlegg er mellom 250 til 350 kWh per m². Det høye energiforbruket gjør at de fleste anlegg smelter med vannbåren varme i rørsløyfer under bakken istedenfor elektriske varmekabler.

Et gatevarmeanlegg kan minne om vannbåren gulvvarme, bortsett fra at det er utendørs og rørene ligger dypere. Et vannbåren anlegg gir fleksibilitet til å velge energikilder med høyere fornybar andel og/eller lavere energikostnader; varmepumpe, bioenergi eller fjernvarme. 

Hvordan driftes et snøsmelteanlegg?

Et snøsmelteanlegg er normalt ikke i drift med mindre det er snø eller rim på bakken. Når bakken er kald vil det ta tid før overflaten blir tilstrekkelig varm, og snøen smelter. Det kan ta opptil flere timer fra første snøfall til snøen faktisk smelter.

Et snøsmelteanlegg vil alltid ha noe treghet når bakken skal varmes opp ettersom rask oppvarming av bakken krever uhensiktsmessig store effekter. Vanlig overflatetemperatur for snøsmelteanlegg er 3°C. I perioden bakken varmes opp er det vanlig at det trekkes mye effekt fra varmeanlegget. 

Når bakken er varm er energiforbruket til snøsmelteanlegg i stor grad gitt av varmetapet fra overflaten, som avhenger sterkt av utetemperatur. Ved lave utetemperaturer, for eksempel under - 8°C er det vanligvis lite snøfall, og det som faller er tørr snø; det er lite fare for at veien blir glatt. Dermed kan det være fornuftig og stoppe anlegget for å unngå høyt energiforbruk. 

Vind påvirker også anleggets smeltekapasitet, mye vind vil øke varmeoverføringen fra overflaten til luft. Kombinasjonen av lav temperatur og mye vind kan medføre at anlegget har utilstrekkelig smeltekapasitet, til tross for at utetemperaturen er høyere enn dimensjonerende. Det kan dermed være fornuftig å måle vindhastighet, og velge stoppunkt for anlegget som en funksjon av vind og utetemperatur. 

Hvordan optimalisere gatevarme med hensyn på energiforbruk? 

For å optimalisere et snøsmelteanlegg med hensyn på energiforbruk er god regulering av anlegget essensielt. Et reguleringssystem betyr ikke nødvendigvis automatikk.

Et manuelt reguleringssystem, som vil si at noen slår gatevarmen av/på kan være god regulering dersom det er noen som kan følge med på værmeldinger, aktivere snøsmelteanlegget før snøfallet inntreffer, og dermed unngå treghet i systemet. Ulempen ved manuell regulering er at det kan forbruke store mengder energi dersom man glemmer å slå av anlegget, som igjen kan resultere i veldig høye energikostnader. 

 

Automatisk regulering kan gjøres ved bruk av en snøgiver, som er en sensor som måler temperatur og fuktighet. Sensoren har et lite varmeelement som aktiveres ved en gitt utetemperatur slik at snøen smelter og detekteres som fukt.

Denne type giver kan også måle intensiteten eller mengden på snøfallet, og dermed tilpasse pådraget til mengden snø.

Ulempen med et slikt system er at det ikke starter før snøen har falt. Sensorer som er installert i bakken gir generelt lavere energiforbruk fordi de kan regulere ytelse ut fra bakkens overflatetemperatur.